Da er vi i mål med første forestilling. Leppene pratet arabisk og salen var fullsatt med barn fra flere skoler og en flyktningeleir. Det virket som publikum var med oss hele veien (superheltinner fenger tydeligvis), selvom publikum var noe mer stille enn vi er vant til. Kanskje fordi scenekunst for barn ikke er hverdagskost her? Desverre var det et hip hop stunt rett etter forestillingen vår (de var veldig flinke altså), men dette gjorde at møtet med publikum ble veldig forsinka. De fleste hadde gått når vi kom ut for å møte publikum, men vi fikk pratet litt med en skoleklasse som ikke hadde hastverk med å dra. Det ble mye fnising, men til slutt kom det et og annet spørsmål. De var veldig opptatt av hvem som var Snik og hvem som var Snok. Det virket som Snik og Snok og eventyrskogen hadde glidd rett inn et sted i Libanon, kanskje et fjell eller en skog i nærheten.