Workshop på The National Centre for Culture&Arts

Vi ble spurt av The National Centre for Culture & Arts til å holde ett 3 timers seminar for teater regisører, skuespillere og teaterpedagoger i Amman.Alle deltagerne var meget erfarene og dedikerte til produksjon og prosjekter både relatert til barn og voksen produksjoner. Etter å ha forhørt oss om deres behov baserte vi workshopen rundt 3 hovedpunkter:

1. Collaboration (working stucture/process)
2. The making of interdisciplinary projects for stage (how to benefit from the expertize of the artists involved, how to navigate through using several medias in a production, finding common ground and mutual methods)
3. Productions for a younger audience

Det ble ett veldig interessant seminar. Vi diskuterte hva det betyr å kunne gi ansvarsområder til de forskjellige medarbeiderne (voksne eller barn) i en produksjon. Hvordan det på denne måten er mulig å benytte seg av ressursene innad i teamet som i vår erfaring teller positiv både i forhold til kostnad innad i prosjektet og læringsprossessen under produksjon. Det ble en større diskusjon rundt troen på "den ene visjonære skaper" av ett prosjekt som var veldig interessant der vi selvfølgelig også diskuterer en slags samfunnsideologi, der vi som er oppvokst i ett sosial demokratisk samfunn har med oss andre ideer om samarbeid og ets premisser for suksess. Dette dro vi også med oss i hvordan vi pratet om metoder og praksiser innenfor interdisiplinert arbeid- der ett hvert prosjekt også blir ett resultat av utvekslingsprosessen mellom mediaene involvert i prosessen. Videre ble forholdet med sceneproduksjon og bruk av video diskutert. Her i Jordan er dette uvant grunn for mange da det blir sett på som veldig kostbart (derimot er Tunis ett foregangsland i araber landene på dette området). Vi forklarte dermed hvordan vi hadde arbeidet med våre videoanimatører i produksjonen Eventyrlige Eventyr og laget produksjonen på ett null budsjett- der utganspunktet vårt var hvordan få benytte oss enkle løsninger som ikke koster som fellesnevnerene for produksjonen, og som dermed er med på å definere det kunstneriske uttrykket til produksjonen.

I det siste punktet om hvordan en går frem for å lage forestillinger for barn, var alle deltagerne enige om at det er de samme metodene som brukes i produksjon for barn og voksne, selv om uttrykket blir forskjellig. Med dette inngår at en tar barnet seriøst og ikke undervurderer ets evne til å forstå en forestilling. De ble også veldig imponert over hvordan Norge har tatt produksjoner laget for og til barn på alvor, og dermed også hvordan kvaliteten på produskjonene har eskalert i takt med at det har blitt ett satsningsområdet. Dette er noe de ønsker sterkt i Jordan og som det særlig arbeides hardt for på The National Centre for Culture and Arts.
Det blir spennede å følge med på hvordan dette vil utvikle seg her i fremtiden!