Innreise Jersualem - Kalandia Checkpoint

Tirsdag 27. april ble vi invitert på frokost på det legendariske American Colony Hotel i Jerusalem. Vår kontakt, Rebekah Kosinski jobber for Midtøsten-kvartetten og har kontor på hotellet. Midtøsten-kvartetten er et samarbeid mellom USA, Russland, EU og FN for å forsøke å megle i Israel/Palestina konflikten. Tony Blair er kvartettens offisielle utsending. Kvartettens ledere består av USAs utenriksminister Hillary Clinton, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Lady Catherine Ashton og FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

Fra Ramallah til Jerusalem er det i utgangspunktet en 20 minutters kjøretur. Men etter at Kalandia sjekkpunkt ble bygd må man i dag beregne mellom halvannen til to timer på samme turen. Mange Palestinere må gjøre denne turen hver dag for å komme seg til og fra jobb - hvis de da er så heldige at de har riktige ID papirer, så de i det hele tatt får lov til å reise inn til jerusalem for å komme seg på jobb, en tur til legen eller besøke slekt og venner. Så vidt vi har fortsått har du tre muligheter som Palestiner:

1. Grønt ID kort. Dette har de fleste som bor på Vestbredden og i Gaza. Det betyr at du har ekstremt begrensede bevegelsesmuligheter. Du kommer ikke inn i Jerusalem eller Israel (med mindre du søker om spesiell tillatelse ved spesielle annledninger som er spesielt viktige fra De palestinske myndighetene som så igjen må søke israelske myndigheter om tillatelse. Dette kan for eksempel være hvis man må opereres og operasjonen ikke kan utføres på Vestbredden). Og til tider kan bevegelsesmulighetene bli veldig begrenset selv inne på Vestbredden siden Israel kontollerer alle veier mellom byene på Vestbredden.

2. Blått ID kort - såkalt Jerusalem ID. Dette er for Palestinere som er født i Jerusalem. De har da altså lov til å reise mellom Ramallah/Jerulalem via Kalandia sjekkpunkt og mellom Jerusalem/Bethlehem via Rachel Tomb checkpoint. MEN, de har ikke lov til å reise gjennom sjekkpunktene som Palestinere med grønt ID kort bruker for å reise mellom byer på Vestbredden. Det betyr at hvis man som familie har forskjellige ID kort og feks vil reise til Jericho (inn på Vestbredden) må den med grønt ID kort reise Vestbredden ruta og den med blått ID kort reise via Jerusalem. Videre kan du risikere å miste det blå ID kortet ditt hvis du feks gifter deg med en som har grønt ID kort og dermed "velger" å bo sammen med vedkommende inne på Vestbredden - flytter du fra Jerusalem mister du "retten" din til å fortsette å kunne reise inn dit.

3. Israelsk ID - for Palestinske-Israelere, definert etter 1948 grensene. Dette vet vi foreløpig ikke så mye om. Så kommer ikke til å gå noe særlig inn på det. Formelt sett er Palestinerne med Irsaelsk pass Israelske statsborgere, og kan feks stemme ved valg og skal ha de samme rettighetene som Israelere.

KALANDIA:




Det første synet som møtte oss da vi kom til Kalandia var fem lange, smale, trange ganger i gitter. Det var lange køer med folk i alle gangene og ingen informasjon om hvor man skulle gå, hva som var i vente eller hvor lang tid det ville ta. Det var heller ingen ansvars mennesker synlige som man kunne spørre hvis man lurte på noe. Det var rett og slett bare og følge strømmen, og fordi korridorene var så trange var det feksempel ingen mulighet for å snu halvveis. I enden av korridoren var det stålsnurredører som vilkårlig slapp inn ca fem om gangen på signal fra en metallisk lyd og et svakt grønt lys. Her gjaldt det å følge med, så man ikke "mistet" inganngsmuligheten. Dette var første sluse.



Deretter var det nye køer med ca 7 koridorer, litt luftigere enn de forrige. Disse var nummererte rader. I enden de samme ståldørerene, og masse overvåkningskameraer og gjennomlysningsbånd (lignende på flyplasser). Her slapp kun en og en inn, på signalet fra metalllyden, og prøvde en seg på å gå to gjennom, ville den siste personen bli klemt fast i døren.
Det var mikset køer av menn, kvinner, barn og eldre, vi ventet i 45 min før vår tur, men da kom en stemme (på hebraisk) over et høytaler anlegg som ba alle kvinner i vår kø om å stille seg i kø nummer 5. Vi måtte da stille oss bakerst i det som igjen var en mikset kø av menn og kvinner og vente nye 45 min for vår tur foran stålsnurredøren. Vi stod sammen med en jente som fortalte oss at dette skjedde ofte - at de ba folk stille seg bakerst på tilfeldig grunnlag. Da vi ble sluppet gjennom snurredøren og hadde fått gjenomlyst oss selv og baggasje satt det veldig unge vakter (18 år gamle) bak tjukt skuddsikkert glass, med sminkepungen og sladremagasinene godt synlig i vaktbåsene sine, som begynte å hyle til oss på hebraisk. Ettersom vi ikke skjønner hebraisk, ble vi stående litt perplekse og fortsatte å vise passet vårt, slått opp på bildesiden. Det ble enda litt høyere hyling, da på engelsk: VIIIIISA - I MUST SEE YOUR VIIIIISA. Ok, så viste vi visumet vårt da. Det er ikke så vanskelig når man skjønner hva som blir sagt.

Dette var første og eneste gang vi såvidt møtte folk som jobbet på sjekkpunktet. Det tok oss to timer å komme gjennom Kalandia sjekkpunkt. Vi rakk ikke frokosten på American Colony.